Her kommer en video fra da vi spilte på påskefestivalen i Kautokeino.
Her spiller vi “Tonight” med samisk tekst! Det ble ganske så tøft

Every friday we will present a new way YOU can practice.

Hugz CyanIda

Etter en hard fest på Påskefestivalen i Kautokeino med mye kofter, kjentfolk og scootere, måtte vi kjøle oss litt ned midt ute på vidda i Alta:

Kul gjeng:

Hilsen Hanna

Noen journalister kom og lagde en veldig bra reportasje om at vi skal spille et par låter på samisk på Påskefestivalen i morgen. Veldig verdt å sjekke ut!!

Endelig skal vi tilbake til Kautokeino! Mange år etter sist gang, og det er nok en gang Påskefestivalen vi er så heldige å få spille på. Vi er som vanlig veldig spente på hvordan dette blir. En ting vi har lært etter 9 år på veien, er at man aldri kan vite hva det egentlig er som venter deg før man står på scenen og er i gang.

Blir det sånn som det her:

Eller det her?

Blir Karen så glad som dette?

Blir det søte fans som dette?

Litt trangt under taket som her?

Sittende publikum?

Så mange som det var på Norway Rock i Kvinesdal?

Kommer Jello Biafra til å komme på konsert igjen?

Blir det så intimt som på en liten kafé midt uti øde Finnmark?

Eller mange glade militærgutter i publikum som i Kirkenes?

Eller kanskje tilogmed dette!

Hvem vet?

Ja, som de fleste andre er vi også avhengige av å ha litt penger inn på kontoen hver måned for å overleve. Og som norsk rocker i denne usikre musikkbransjen er det da lurt å ha noe ved siden av bandet som kan redde deg om du plutselig skal bruke tida på å f.eks. spille inn låter i studio (noe man altså bruker ganske mye mer penger på enn man får inn).

Ida studerer musikkdesign på Norges Kreative Fagskole og Karen studerer lingvistikk på Universitetet i Oslo – så her kommer det viktig kunnskap og (ikke minst !) studielån inn hver måned! Henrik er en liten bandhore (typisk trommiser!), har vært trommelærer en stund og jobber nå hos Norsk Lydstudio. Jeg leita etter jobb ganske lenge etter at vi kom til Oslo (var innom litt forskjellig som ikke passa med bandet, og som ikke var akkurat det jeg så etter), men til slutt fant jeg noe som hittil har vist seg å være perfekt! I april har jeg vært ansatt hos Oslotrikken AS i et halvt år, og har hatt trikkelappen siden januar. Ikke akkurat noe som tilføyer bandet så veldig mye som det de andre gjør, men en glad og fornøyd vokalist har det hvertfall blitt av det!

Så jeg sitter nå her bak spakene og venter på at dere skal komme og hilse på!

(Bare for å unngå misforståelser: Jeg sto selvfølgelig helt i ro da jeg tok disse bildene!)

Vi sees! – Hanna

Og vi byrjar med dagens rumpebilete:

I dag har vi øvd til ein påskekonsert. Vi var veldig flinke, spesielt Ida og Hanna som hadde førebudd seg skikkelig og øvd heime. Stor applaus!

KLAPP KLAPP KLAPP

Her levnar vi Hanna på trappa til det kule, urbane øvingslokalet vårt:

Og vi avsluttar med eit bevis på at kaffetrakteren er trekt ut (HENRIK VI LOVAR, NULL BRANNFARE HER):

Venlegur helsingur

Kareserur

Fra jeg var en liten jente (er vel egentlig fortsatt det da! – fnis) har jeg alltid drømt om å aldri gifte meg. Jeg hadde ikke trua på det, og ville hvertfall ikke være med på noe sånt selv! Men som for de fleste, bruker ting å bli helt motsatt av det vi planlegger.

Takket være Cyaneeds konsert på Det Sorte Får i Harstad møtte jeg karen (ikke Karen! – hoho, selvom Karen var der også da) som forhåpentligvis en dag blir far til mine fremtidige barn (VELDIG fremtidige – for å unngå misforståelser)! Man kan aldri være sikker, men man kan bli så sikker som man kan bli. Tenker jeg. Så skal det være, så skal det være!

Nå er det over 2 år siden vi ble sammen, og jeg synes egentlig jeg klarte å holde meg ganske lenge før jeg fridde! Flaks for meg så fikk jeg et JA, og nå kan jeg hvertfall si at jeg får alt jeg peker på (iallefall når jeg spør litt pent og ordner meg på håret)!

Han har dermed sagt ja til å være der hver gang jeg faller fra scenen, hver gang jeg gråter av Disney-filmer, hver gang det er rusk i badekaret (grøss), men så får han jo halvparten av pengene jeg tjener når Cyaneed blir store rockestjerner da!

Kjole har jeg kjøpt, men det er ingen av disse siden jeg ikke skal vise den fram ennå.

Hipp hurra!
Hilsen Hanna Montana!

På tirsdagens øving bestemte vi oss for å prøve noe nytt:
Hva om vi spiller en låt hvor vi bytter plasser og instrumenter? Kanskje Ida skal spille trommer f.eks?
Når Katzenjammer gjør det hele tiden, kanskje vi skal gjøre det også?

Igår hadde vi øving uten vår kjære trommis Hænrik. Det blir jo ikke helt det samme, så vi bestemte oss for å ha en liten konsert for oss selv og dere. Med liten konsert mener jeg; Hvordan ville Cyaneed sett ut på scenne UTEN trommis, UTEN instrumenter og UTEN GRENSER!

Her er Cya-needs-a-drummer; Vitorino

Klemz CyanIda