GOD JUL til hele gjengen!

Nå sitter jeg, Hanna, i Harstad hvor årets jul og nyttår blir feiret med kjæresten min sin familie. Mørketida er her for fullt, men Harstad er veldig flink til å pynte husene sine opp på amerikansk vis med knæsje lys i alle farger og varianter!

Jule-Ellinor (tipper Ida smelter nå)

I går pakka vi opp gaver fra under juletreet, men en av de beste gavene jeg fikk var å se at den nye låta vår “Husky” ble kjøpt av mange på iTunes! http://itunes.apple.com/no/album/husky-single/id489193524

Vi ga den ut i går, og vi er som vanlig veldig spente på hva dere synes! Dere kan høre låta her på hjemmesida ved å trykke på forsidebildet og bli gjerne med i facebookgruppa: Cyaneed, digital singelrelease: Husky eller selvfølgelig Cyaneeds fanpage for å si din mening om låta!

Det var vår (fortsatt litt) nye trommis (selv om vi nå har hatt han i 1 år og 4 måneder – så kanskje egentlig ikke så ny lengre dah), Henrik fra Lier, som kom med de første tonene til låta som faktisk til slutt ble å handle om lengselen til nord. En husky vandrende alene midt i Oslo sentrum ble et bilde på det vi nordlendinger kanskje føler i møtet med en storby!

Namnam!

- Hanna

Har laget en liten slideshow til dere med bilder fra skoleturneen så langt! Måtte selvfølgelig teste ut iPhotos slideshow-versjon, og dermed fulgte herlig musikk med fra biblioteket der. Det er lov å le. Enjoi!

Er vi for straight? Etter ein konsert i Tyskland i fjor fekk vi høyre frå arrangørane at “Wow! I can’t believe you’re so… Sober!”. Vi var nok ikkje heilt som andre punkeband dei hadde husa. Eg må seie som far min: “I tar livet bart!” – Å spille konsert gir ein rus i seg sjølv, og den vil vi ikkje gå glipp av. Ingenting er derimot betre enn kald øl ned i ein svett kropp etter party på scenen med bandet!

Foto: Oleg Khadartsev

Vi søv stort sett i silkemjuke hotellsenger når vi er på turné, og vi har hengt svært lite i mørke smug og… Okkupert hus. Difor tenker vi at det er på tide å prøve ut noko nytt. Dette er innsida av Hausmania:

Foto: Ketil Blom, Universitas

Dette bygget vart okkupert i 1999, og eiast no av Oslo kommune. Hadde vi vore skikkelig vill og gal hadde vi holdt konsert der på 90-talet, men då var vi diverre oppteken med å bli født, byrje på skulen og glede oss til barne-tv klokka 1800. No er vi derimot vaksne nok til å holde leven i dei seine nattetimer, og det skal vi også gjere. På Hausmania. I området rundt er veggane stasa opp med grafitti, sjå for eksempel på dette veldig fint redigerte biletet:

Foto: Super Photographer and Bass Player of Cyaneed, Karese

MEN! For oss som vanlegvis er så straight, hjelper det ikkje å berre spelle opp til dans på Hausmania. Neida, vi gjer det i regi av Oslo Queerfestival!

Foto: Wegar Berg Gundersen

Viss ikkje dette blir show veit eg sanneleg ikkje kva som skal til!

Foto: Wegar Berg Gundersen

Gleder meg utruleg til å oppleve dette publikummet frå sceneperspektiv. Oppfordrer alle som er i Oslo torsdag 22. september 2011 til å ta turen, uansett legning, dreadlocks eller ikke. Tør dykk ikkje å gå inn aleine, kan vi komme ut og hente dykk <3

K

Etter den mest fantastiske flyturen ever mellom Tromsø og Alta, i småfly, er jeg nok en gang overbevist om at nord er best!

Formasjon i solnedgang:

Og Ellinor da:

- Montana

Lenge siden sist! Vi heldiggriser i Cyaneed har vært i Alta en uke og vært med på Gigant for å få spilt inn en ny låt med rapplignende melodi. Deilig! Gleder oss virkelig til å vise den fram for folk. Vi var også så heldige å få spille på City Scene under Aronnesrocken. Der viste vi fram 3 nye låter som ble tatt godt imot. Særlig låta vi har med Joddski, hvor lillebroren til Ida mimte til rappen hans. Suksess!

Bilde over og under av Sophie Nicole Ellison

Da Aronnesrocken og Gigant var over oppdaga jeg plutselig at jeg hadde fått meg en liten tilbakestående kinesisk nakenhundevalp med navnet Ellinor. Utrolig søt skapning som tydeligvis trenger meg 24/7, så dette kan bli spennende!

God natt! :*

- Hanna

For nøyaktig 1 år siden klokken 11:26:09 fikk jeg min første mail ang. en mulig karriere innenfor ekstremsporten “Cyaneed”.

Jeg hadde sendt Hanna en mail dagen før og spurt om de kanskje hadde lyst til å prøve meg som trommeslager, og gikk rundt og trippa hjemme mens jeg venta på svar.

Et par dager før det igjen hadde jeg fått en sms fra en kompis som lød:

“Halla Henrik! Finnmarksbandet Cyaneed trenger trommis når de flytter hit til høsten. Kjenner du noen som kan hjelpe de ut? En Finnmarking på jobb lurte om jeg visste om noen.“
Jeg svarte innen minuttet: “Meg!!“

Så jeg fikk litt kontaktinfo, og skrev en lang mail til Hanna om hvem jeg var og hva jeg har gjort før.

.

Svaret fra Hanna var ca sånn her:

Heia på deia!

Klart vi vil ha deg på audition Gleder meg masse allerede! Du er helt klart veldig interessant, så jeg håper virkelig du har mulighet til å komme på audition. Hadde vært kult om vi fungerte bra sammen! Hvor gammel er du egentlig? Ikke at det har mye å si, men fint å vite
Kult at du kan sangene våre fra før! Du stiller sterkt

Gleder meg til å treffe deg!
Hanna

Ingen tvil om at Hanna digga å smile i eposter ihvertfall..
Fra den dagen og frem til første øving med de koselige jentene, hørte jeg utelukkende på Cyaneed hele sommeren

Kult at det ble som det ble! (:

-Henrik

Onsdag betyr lillelørdag, og lillelørdag betyr… God musikk! I Oslo for tiden, er det SkeiveDager, og dette er jo svært så spennende. Jeg har aldri vært med på slikt før, og feirer disse dagene med gode venner, morsomme bandøvinger og flott musikk!

Ha en fin kveld!

- CyanIda

Her en dag jeg var på jobb på Gardermoen og skulle boarde et fly, så jeg kjapt ut vinduet da plutselig dette flyet taxet forbi:

Iron Maidens flight 666 og min største helt – Bruce Dickinson, som er både vokalist OG pilot! Har ikke sett dokumentaren ennå, men det er vel snart på tide. Fikk ikke møtt dem heller, for de taxet vel til VIPplassen med en gang. En dag skal jeg være kaptein på Cyanair og vi skal også fly verden rundt på turné med fansen som last! Hvem blir med?

Først skal vi bare bli superstjerner, og det blir vi til høsten!

- Hanna Montana

Vi har eit par songar til miksing hos produsent Lars-Erik Westby, og vi gleeedar oss til å høyre korleis dei blir! Medan vi ventar, får vi leggje ut eit fint bilete av Lars-Erik som speler gitar.

Her bomma vi litt, men Henrik og eg er jo kjempefine.

Ljosare bilete, men Lars-Erik er framleis litt i bakgrunnen. Vi prøvar igjen:

Men! Veldig uklart her, ein ser jo ikkje mannen eingong. Let oss redigere opp kontrasten.

Oi. Dette er ei overredigering, altså – Han er ikkje så skummel til dagleg. I dag ser det ut til at vi faktisk ikkje klarar å innfri forventningane overskrifta skapar. Jaja, får prøve igjen når vi får låtene tilbake frå miksing! Det blir stas på så många sett.

K

Kva er det beste/verste med å vere ein musikar i Oslo?
- Det beste er å ta flytoget til sentrum og berre spasere heim etter å ha reist på spelejobb eller turné (i Finnmark må ein hentast med bil på flyplassen -red. anm), gjerne etter å ha drukket Solo og vann på flyet for å tilfredsstille ein dehydrert kropp. Det verste er at det er så mange andre som går rundt med gitar på ryggen, så folk trur ikkje naudsynt at du er rockestjerne, berre fordi du har gitar og ser kul ut.

Kva gjer ein musikar i Oslo når det er fint vér?
- Søv nokre timar for lenge, sjanglar ut døra og rett på kiosken for å kjøpe frukost-is, sitt på Youngstorget og ser på folk, får litt inspirasjon, finn fram ei penn ifrå lomma og skriv ein tekst-idé på isbegeret. Legg teksten i lomma, og gløymar den der. Rester frå isen gnis ut, og viskar bort store delar av bokstavane, samt limer begeret fast i stoffet, slik at det blir veldig vanskeleg å skille dei to utan at pappen blir øydelagt. Går heim for å spille gitar. Tenkjer på resten av bandet, og gler seg til neste bandøving. Sovnar med hendene over dyna.

Kva skal du til helga?
- Henge med bandet og finne på band-ting.

K