Dette er et forsøk på å få ut alle mine frustrasjoner over den tid som har gått nå
For angsten tar meg, den har kommet tilbake
Helt fra første gangen du snakket til meg visste jeg at noe skulle til å skje
Og nå har du hektet deg fast her
Men jeg er ikke sikker på om det var det du ønsket deg

Du tar meg inn, men kaster meg ut igjen
Nå står jeg her forvirret av dine blinkende signaler
Vi er av samme sort og vi lurer oss selv
Ligger her forvirret av våre blinkende signaler
For det som sendes bort hit er bare en liten bit
Resten sender du dit hvor alle andre venter på mere
Og jeg må innrømme det, at det du ga meg i sted
Gjør at jeg legger med ned som alle andre
Og venter på mere

Dette er et forsøk på å få vekk alle mine depresjoner over den tid som har gått nå
For angsten tar, den kommer alltid tilbake
Alle gangene du har snakket til meg tror jeg at du skal få noe til å skje
Og hver gang du hekter deg fast her blir jeg så usikker om det var det du ønsket deg

Å, du har overtaket!
Strømmer som lynnedslaget
Angsten kom nå tilbake
Kaster seg i min mage.

Kommentar: Som alle ekte vokalister har selvfølgelig også Hanna hatt angst og gått til psykolog. Mange av låtene på Dr. Daniel-albumet er inspirert av akkurat det, og særlig denne låta. Denne gangen var det en deilig fyr man ikke burde bli avhengig av som utløste angsten. Vi synes Signal passa bra som åpningsspor fordi den gir lytteren et slag i trynet, og åpningslinja er veldig beskrivende for resten av resten av plata.

Hvor forsvant den indre frykten?
Når, hvem, hvilken, hva?
Hvordan kom jeg opp i høyden?
Hvor kom motet fra?
Timingen var helt perfekt for en gangs skyld
Alt jeg ville si fikk jeg sagt
Livet mitt var grenseløst for en gangs skyld

Tonight skal jeg ta deg med meg
Vitenskap kan diskuteres med meg

Slipp alt det du holder fast i
Manuset kan fly
Kunnskapen er løgn i bøker
Sannheten blir ny

I RULE THIS L-I-B-R-A-R-Y (library for tonight)

Alt det vi har kommet fram til er en illusjon
Søken etter mening i en annen dimensjon

Kommentar: Endelig var vi så heldige å komme gjennom nåløyet og bli lista på P3! Tonight var låta som måtte til. Dette er vår partylåt om å rive ned og ta over biblioteket for å se sannheter vi ikke har sett før! Selvtillit er et stikkord, og dette er kanskje vårt svar på Trond Viggo Torgersens ”Tenke sjæl” (veldig fan av den låta btw!!). Tonight var så heldig å få åpne ”I Rule This Library For Tonight” takket være Elins fengende rytmer. Vi liker å starte med et pang!

Doktor, du tar over for dem
Derfor, doktor, sitter jeg her igjen
Livet skrives ned på ark, markering viser det som gjør vondt
Pennen skriver ned de navn som klandres
- Det er dem!

En trygg, fin familie
det er ikke min familie
En feilfri familie
det er ikke min familie

Doktor, jeg har ventet på dem
Derfor, doktor, sitter jeg her igjen
Klokka tikker, tiden går og unnskyldninger ventes på
men ingen angrer, hvem skal da tilgivelsen gis til?

Kommentar: Veldig mange tenker at låtene til et band handler om vokalisten. Det kan stemme når det er vokalisten som har skrevet låtene, men de fleste av låtene våre er skrevet av oss sammen. Inkludert denne. Så det vi kan si er at handlingen i denne sangen er hentet fra et av bandmedlemme sine sterke historier.

Hvor er ordene som forklarer stemningen som er her nå?
Den kom så plutselig brått på, helt alene
Men kanskje jeg var blind som ikke så det fylles opp
Kanskje jeg er døv som bare hører min egen pust si stopp

Jeg vet de andre har det fint ute der et sted
må jeg klandre meg for å ikke få fred?
Og jeg tror jeg sloss mot noe som ikke skulle følge med

Jeg vet de andre lever livet bra
må jeg klandre meg for det liv jeg lever da?
Og jeg tror jeg sloss mot noe jeg trenger analyse av

Jeg føler meg så spesiell
men har følelsen av at jeg kanskje lurer meg selv
Tror jeg lurer meg selv
for det var kanskje noen andre som sang dette før meg
Ja, det tror jeg håper at de kan puste i takt med meg

For jeg vet at de andre har det fint langt ute der et sted
har jeg meg selv å klandre for at ikke jeg får fred?
Og det kan føles som jeg sloss mot noe som ikke skulle følge med
Jeg vet at de andre langt der ute lever livet bra
Er det meg jeg må klandre for det liv jeg lever da?
Og jeg tror jeg kanskje sloss mot noe
jeg trenger analyse av

Kommentar: Etter innspillingen av Status-singelen i London var Hanna så utrolig inspirert at hun låste meg inne på rommet sitt hjemme i Alta i en uke for å ha en låtskriverworkshop med seg selv. Mange låter ble født og Analyse er en av dem. Det er en av de vanskeligste låtene å synge under konserter med mange stavelser og høye toner. Ikke særlig godt planlagt, men så lenge vi gir alt på scenen sitter den hver gang! Vi jobba mye med koringa og klarte å lure en rå gutt fra 1.klasse på Alta vgs til å synge ”ah-ahåh” gjennom hele låta. Resultatet ble balsam for ørene!

Noen satt på start, jeg var ikke klar, men måtte dra
så jeg har snublet hele veien hit
Ingen skrur det av, setter stopp eller drar oss bak
men framover, så jeg snublet inn

Det var så mange møter jeg aldri skulle deltatt på
Det var så mange flørter ikke ment for meg å forstå

Tiden går
Spol ikke bak for å se hva du skulle gjort
Livet går
Dette sendes live nå, så jeg må tenke fort
Tiden går
Angrer du så angrer jeg på at jeg lot deg angre deg
Livet går
Live går livet leves live
Sendingen har begynt

Slik som det var, var jeg aldri klar for å dra
men jeg har klart meg hele veien hit
Jeg har møter og flørter på ukjent grunn
Selv når jeg snubler er blikket fram

Det er så mange møter jeg aldri burde delta på
Og det er mange flørter jeg aldri kommer til å forstå

Det var så vanskelig å gå, så jeg snublet inn
Vanskelig å stå, så jeg snublet inn
Vanskelig å gå, så jeg snublet inn
Alle ser på nå, når jeg snubler inn
Kanskje jeg må gå, men jeg snubler rundt
Driter jeg i nå! Jeg vil snuble rundt!

Kommentar: En solvarm sommerdag i Alta kom Ida på besøk til Hanna for å drikke den gode iskaffen fra Studenthuset City og jamme litt på synth og gitar. I sterk lykkerus av varmen, sola og iskaffen kom det noen veldig veldig happy toner som gjorde oss så glade at vi ikke klarte å stoppe. Vi gjentok begivenheten flere dager på rad, og til slutt satt vi igjen med den lykkeligste låta på hele plata. Akkordene ble satt sammen av lillesøstra til Hanna, Live, som fikk et ark med akkorder hun tilfeldig skulle sette sammen. Låta handler om å kunne drite litt i bekymringer og heller kaste seg uti det og tørre å snuble. Platas lykkepille blant de ellers litt dystre tekstene.

I en skog, i et lite hus, i et rom hvor ingen ser inn
Midt blant piggtråd og hengelåser står 40 esker med ting
Det er viktig å passe nøye på alt jeg eier og har
Lukke båsene, låse låsene
Være flittig og skjule sporet når jeg drar

Gi meg fri, meningsløse sjalusi!
Du avgjør hvordan dagen min skal bli
Du trekker til deg all min energi
Sjalusi

Bamse passer på at ingen får gå verken ut eller inn
På hver hylle står superhelter og små soldater i tinn
Midt på gulvet har jeg fengslet fire menn
Jeg elsker dem høyt og de elsker meg igjen

Kommentar: Denne låta ble faktisk født i de fredelige omgivelsene under gårdstreet på landbruksskolen i Sogn. Der satt Karen Med Gitaren i skygge for sola og var oppgitt over de irrasjonelle følelsene som kan oppta et menneske så mye at det går ut over alt. Sjalusi kan trigge til mange barnslige handlinger.

Noen fristelser er for store
Blir med veien hjem fra kontoret
Legger falsk tone over ordet
Synger en sur melodi

Du spør meg ikke hva jeg gjorde
Hvorfor skjønner du ikke sporet?
Hør du falskheten over ordet
Skriker en sur melodi

La meg sove inntil gjerdet rives ned av hat

Rommene hjemme er for trange
Smug og bakgater er for mange
Derfor leker kontorets slange
Plassert i feil kategori

På kontoret er ingen vrange
Jeg får mer enn jeg kan forlange
Fang meg om du kan!
Finnes ingen feller jeg faller i

Å, min kjære skam!
Du er min bedrager
Jeg bedrar deg, gå!
La meg bruke ham
Du er min bedrager
Jeg bedrar deg og

Du har gjerdet meg inn
Pakket og buret meg inn
Slå meg så jeg kan dra!
Låse opp og ha det bra

Noen sover mens livet lærer
Noen våkner først når det skjærer
Hør godt etter hva jeg erklærer:
Nå må jeg slippe meg fri

Vittorino, gå!

La meg sove, inhalere pusten av en ny rus som aldri skader slik det livet som er nå

Kommentar: Her er låta som ble kåra av fansen til musikkvideomateriale! Dette er kanskje den eldste låta fra Dr. Daniel-albumet. Vi brukte rundt 1 år på å skrive den ferdig og har vel aldri jobba så hardt med en låt før. Denne teksten beskriver en ganske så feig person som prøver å avslutte et dårlig forhold med å være utro i håp om at kjæresten slår opp først. Personen dras fram og tilbake mellom vanskelige følelser og skifter fra å ha skyldsfølelse til å legge skylden på partneren gjennom hele låta.

Det er en plass mellom det å vise at jeg kan, og gjøre opp for det andre sa til meg
at jeg finner den meningen for det jeg gjør, og da tror jeg at min status ryker opp
Men om jeg bruker andre siden vil jeg se, vil jeg høre, vil jeg føle det
Det som får andre til å leve
Jeg vil se, jeg vil høre, jeg vil føle det

Nå er det sånn jeg vil ha det, men du stikker fra meg
Det er jo sånn jeg vil ha det, men du viker fra meg
Jeg forandrer meg

Det er hans mangel på respekt som gjør at jeg må gjøre opp for det andre sa til meg
og jeg tror at jeg har retten til å gå alle veiene som jeg ikke forstår
Men om jeg går en annen retning vil jeg se, vil jeg høre, vil jeg føle det
Det som får andre til å le
Jeg vil se, jeg vil høre, jeg vil føle det

Kommentar fra Hanna: En dag kom søstra mi hjem fra skolen og fortalte om en som hadde blitt banka opp av en gjeng gutter helt uten videre. Av og til når jeg hører slike historier blir jeg så provosert at jeg ikke klarer å sitte stille, og får veldig lyst å slå inn en vegg eller noe. Det ville vært litt smertefullt, så da bruker jeg heller å sette meg ned med et instrument. Denne gangen ble det pianoet som ble min medisin. Under innspillinga i London hadde vi det sinnsykt gøy i studioet sammen med Tord Øverland Knudsen fra The Wombats som produsent og Daniel Eriksen som tekniker.

Pianoversjonen:

Nina Veshovda kom fra Egersund og opp til Alta for å være læreren vår på musikklinja. At en så dyktig pianist vil vie tiden sin til å være musikklærer står det stor respekt av! Vi er veldig glad for at hun stilte opp og tolket Status på sin måte.

Jeg er alltid innom deg for å oppdateres
Besøker deg så fort jeg finner penger og anledning
Se, du vokser fort fra meg
Se, du vokser forbi meg

Du er den jeg går til når jeg trenger oppgradering
Henter mye kunnskap, ser og lærer på din jord
Se, du vokser fort fra meg
Se, du vokser forbi meg

Men hva vet du om det som skapes av mine?
Det virker som du tror det bare er 1 side

Du vet, vi vet, de vet, ingen vet, hva vet vi sammen?
Alle vet, men noen vil ikke lære fra andre
Så vend ditt blikk den annen vei
Jeg har noe å lære deg

Ingenting er sant av det du vet om oss
og ingenting du vet er sannheten her hos oss
Alt av det du tror er medias bilder
Så vet du da hvem vi er?

Kommentar: Låta handler om at man kan ha mye å lære av de man selv prøver å lære noe. Det er nok ofte lett å tenke at vi selv har de beste svarene og løsningene på alt! Var denne sangen en tegnefilm, ville tittelen vært Pocahontas.

For moroskyld prøvde vi å stokke om de forskjellige delene av en låt på en litt annerledes måte enn vi vanligvis gjør, og her kom resultatet. Takket være mye hjelp fra produsent Daniel Eriksen såklart!

Kanskje er du der jeg så deg sist
At jeg tar samme buss er helt bevisst
Kanskje blir det så fullt at du sitter der jeg ønsker mest
Og jeg kan late som vi gifter oss og sjåføren er prest

Nå går du min vei, ser litt rundt deg, stopper ved meg
Men alt jeg får er å puste samme luft som deg når du går forbi
Jeg forfølger deg for å føle det igjen

Ta meg, min gud!
Ta meg som din brud
Forfølger deg hjem
Nå står jeg utenfor for å se på deg igjen

Kanskje er du her i mengden nå
Du vet om mitt band, men vet du: Jeg er fan av deg
I kveld er du personlig invitert
Men jeg tør ikke selv å si det, du er ikke informert

Nå går du min vei, ser litt rundt deg, stopper ved meg
Men det er bare fordi jeg kollapser hver gang du går forbi

Kommentar: Som barn av 90-tallet er det ingen vits å prøve å skjule at vi selvfølgelig har et spesielt forhold til boybandmusikk. Denne låta ble skapt da vi hadde store planer om å starte et eget boyband med oss selv som bakgrunnsbandet. Vi hadde nesten alle guttene på plass, men det ble dessverre ikke noe av planene. Da satt vi igjen med en låt vi hadde veldig lyst å leke med. Så hvorfor ikke rocke den opp og spille den inn som en hyllest til alle boyband?

Hør!
Vend blikket bort, du ser meg, hei!
Du ser selv om blikket vender andre vei kan du høre
Kan du la meg få føre deg til steder du tror du har vært
Men her har vi gått sirkler igjen og igjen, og du bør skjønne at:

I dag som i går blir en tid hvor vi alle må kjempe
Biologiske trekk, hva har det med musikken å gjøre?

Øyne kan se, lukk dem igjen, følg heller med
Hvem kan du se, hvem kan du se når du hører det?
Lukk dem igjen, lukk dem igjen, følg heller med
Hører du det, hører du det? Du hører det

Nå bør blikk dø, alt er lyd for meg
Jeg tar over ledelsen du trodde var ment for, trodde var skapt til deg
For steder du tror du har vært, har jeg
Vi har gått sirkler igjen og igjen, så du må skjønne at

...

For å si det sånn: Da Susanne Sundfør ble kåra til ”Årets kvinnelige artist” under Spellemannsprisen 2010 var hennes takketale slik: ”Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne”. Og det er nettopp det denne sangen handler om. Vi har møtt på mange som dømmer musikken vår utfra hva vi har mellom bena og ikke hva det er det egentlig handler om – musikk. Derfor reagerer vi hver gang vi leser om oss selv og ser ordet ”jenteband” som om det skulle være en beskrivelse av hvilken musikk dette bandet spiller.

Oss to igjen - Nå stiger pulsen opp, min venn
Opp igjen - Som om vi begge var idrettsmenn
Hjertet ble knust flere ganger før, så du tok over med glede
Men bitene sitter ikke fast, likevel lar jeg deg lede

Oss to igjen - Nå stiger pulsen opp, min venn
Opp igjen - Verden i spinn kommer ut med penn
Kroppen får bank når du treffer inn som om et lynnedslag leter
Leter etter steder å slå ned på og treffer meg hver eneste meter

Alene igjen
Hvem kaller jeg venn? Hvem kaller jeg egentlig for venn?
Avhenging av dem som skremmer lynet bort
De savnes her hjemme nå som pulsen stiger så fort

Oss to igjen - Nå stiger pulsen opp, min venn
Opp igjen - Ingen er her, så hvem er arvingen?
Og hvem er han som reiste langt vekk, de sitter begge sånn fast her
Men selv om situasjonen ikke føles perfekt, er det kanskje nettopp det den er?

Alene igjen
Hvem kaller jeg venn? Hvem kaller jeg egentlig for venn?
Alene min venn - Hvem kaller jeg egentlig for venn?
Her er jeg igjen og igjen og igjen og igjen
Avhenging av dem som skremmer lynet langt, langt, langt bort
De savnes her hjemme nå som pulsen stiger så fort…

Med angsten som venn satt Hanna igjen alene og ventet på en som reiste langt vekk for en ganske lang tid. Som vanlig kan alle negative følelser utnyttes og brukes til noe positivt, og for oss musikere ender de veldig ofte opp som sanger. Denne sangen skrev vi sammen på ekstremt kort tid til oss å være. Vi hadde skrevet et 1. utkast i løpet av en bandøving, noe vi vanligvis bruker flere uker på. Hanna sier at dette er en av hennes favorittlåter, og det er verdt å nevne at han som hun ventet på da hun skrev denne låta faktisk blir hennes ektemann fra sommeren 2012 av! Solo no more.

Hvem var du jeg trodde på?
Som viste meg et framtidsblikk
Med øynene som mine blå
ga de meg en oversikt
De byttes ut med brune små
For aldri sto du nær min hud
Nå er min tid for å forstå at noen valgte en vei der jeg vinner lite

De andre møter ikke det jeg har møtt på
Og ingen ser det som jeg må se nå
De tror de forstår, men aldri vil det
Jeg skjønner ikke hva det innebærer, hva som er her når ingen er her

Jeg søker mot det andre snur seg vekk fra
Havner der de andre aldri må dra

Plan om deg var aldri gjort
men tanken var tenkt tusen ganger før
En hånd som aldri når helt bort
For evig står du der, helt stille
Det finnes ikke et forsøk
Ikke engang et håp som er verdt å prøve
Jeg kan like godt stoppe alle søk
men jeg klarer ikke å glemme bildet

Dette er en veldig personlig låt. Kanskje den mest personlige låta vi noen gang har spilt. Derfor brukte vi veldig mye tid og kreativitet på å arrangere den, særlig introen. Vi prøvde mye fram og tilbake før vi til slutt rigga opp utstyret vårt på en ganske så øde hytte i Steigen (Nordland) midt i mørketiden, og kom fram til det som er introen i dag. Der fikk vi endelig til å skape den følelsen vi lette etter. Uten å avsløre hva den handler om, kan jeg (Hanna) gi noen hint: Verdenen min ble totalt forandret en dag da jeg fikk noen triste nyheter. Planene måtte forandres og en dag må jeg gå noen omveier for å kunne få det jeg ønsker meg. Men når den tid kommer er nok det et eventyr verdt alt sammen!

Vakkert hår med ekstra glans rammer inn et vakkert fjes,
sørger for å fremheve min superseksualitet
Lange elegante ben tar en catwalk over deg,
bærer videre sagnet om mitt ytres eksistens

Ikke tro på det at jeg lever altfor høyt
Jeg har kontrollen i min hånd, og vet selv når det blir for drøyt

Prøv å sett deg selv i mine sko
Sett deg selv som nr 2
Lykke og gull kan ikke kjøpes med sølv

Jeg vet det er deg, jeg vet du er meg
fordi du er deilig, hvem takker nei?
Jeg vet du er meg!

Mine fristelser overgår din selvkontroll
Du vil være med meg hjem, der finnes et eget venterom
Fortsatt er jeg under samme tak med dødelige folk
Det føles litt bisarr iogmed at jeg er en gud

Kommentar: Til vår store forundring var det denne låta som ble den største hiten fra I Rule This Library For Tonight. Vi skrev den under en øving på Alta vgs, og melodien var det eneste Hanna kom på I farta. Vi tenkte at dette kanskje ikke var bra nok til å havne på en plate uansett. Etterhvert oppdaget vi at det var Nr2 folk ville høre på konserter, og filmfolka bak Død Snø ville ha den med I filmen. Overraskende nok for oss! Heldigvis har den vokst på oss, så nå klarer vi kanskje å se hva folk snakket om! Og dette var førsteutkastet av teksten:

”Naturlig pen
Jeg så meg sjenert i speilet den ene sjenerte dag
Fy for et syn som møtte meg der
Noen stirret tilbake i mine øynes velbehag
Jeg hadde aldri sett noe liknende her

Akkurat som en fugl i et hopp fra sitt rede
Sprer ut sine vinger og flyr
Møtte jeg mitt eget ytre i den største glede
Stjernebildet dannet en tyr

Ikke stikk av din vei! Ikke gå fra meg!
Du herlige bildet på veggen!
Jeg vet det er deg! Jeg vet du er meg!
Så deilig at speilet vil sprekke!

Siden alle nå ønsker min kropp på sin vegg
Har jeg mange spørsmål å tenke på
Hvilket hår, hvilke øyne, hvilke ben, hvilken legg
Skal jeg la alle som elsker meg få

Nei da, ikke tro jeg lever for høyt
Kontrollen ligger trygt i min hånd
Og jeg vet når det kanskje blir litt for drøyt
Det blir når jeg selger min ånd

Å, vi lever, så tungt, nå som
Jeg, har makt, og tiltrekningskraft
Vil du ha meg?!”

En start, en slutt, nå går jeg hjem
Mitt valg, din frykt
Jeg kom meg ikke frem

Du påstår jeg er blind, la meg få se om jeg tar feil
Så hør på deg da og hold kjeft!
Helt til du innser din galskap

Jeg er så lei av ditt prat
for jeg bestemmer selv snart
Vil bruke det vi har spart
for jeg bestemmer selv snart
Får jeg bestemme selv snart?

Du tar min drøm og knuser hvert sekund
Nå vil jeg bort, det er mitt liv og jeg vil se hvordan det er

For your information I’ve changed my address

Du hadde kanskje alltid rett da mitt valg ble gjort av deg
Jeg innrømmer du visste best da klærne passet helt perfekt
Snart vil stemmen min bli hørt, snart vil vi bli integrert
Vi kaster ikke sjansen bort så snart vi har fått være med

Nå har verden innsett det
Nå må du óg godta at mine ben er lengre
Så nå har du blitt informert

Kommentar: Omtrent et halvt år før jeg, Hanna, fylte 18 var det Døgnvill-festival i Tromsø. Samme dag som den starta fant jeg ut at jeg skulle dra på den. Alt var klart, jeg skulka skolen og var på vei ut døra da mamma stoppa meg og sa jeg ikke fikk lov! Jeg hadde gleda meg dødsmye, så nå ble jeg en smule veldig sint. Det var ikke annet å gjøre enn å sette seg ned med gitaren, og der starta sangen!

Siste gangen jeg så deg stakk du fra gjennombruddet som kunne ført oss til månen
Vi reiste mot evigheten, men du ville tilbake
Du ville snu da du gikk tom for luft
Antar du angrer når du tar opp din mandolin

You’re fired! Gir du opp?
Kan noen dra meg ned på jorda igjen?

Jeg så deg på butikken
Tok kvitteringen, der sto det hva du hadde kjøpt
Du husker sikkert på min bursdag
Men jeg lover deg du slipper aldri inn

Gjemt under det sunkne skipet
Du er en flyvefisk
Svøm litt lengre ut i havet
Se deg rundt, se opp, se fram

Et nei er et nei og et ja er et ja!

Kommentar: Uten at det egentlig hadde hendt oss ennå, skrev vi en låt om å miste et bandmedlem. Det man fort kan gjøre når man blir forlatt, er å reagere med å bli sint og legge skylda på den andre parten selv om man egentlig vil ha dem tilbake. Eller hva? På platecoveret er titlene på Fired og Paintjob dessverre bytta om på, noe som har skapt en del forvirring. Men Fired er altså nr fire.

Hun sa det var for mye å fortelle til en fremmed
Tror du på det jeg sier? For jeg skjønner om du tviler
Jeg hørte på det hun hadde å si
men det ga ingen mening for en som ser på den som ser
på en som ikke andre kan se

Ser du han som langsomt krysser gata?
Brems ned da, ikke kjør på han!
For røde menn er overalt
Sving rattet til venstre nå!

Hun sa hun hadde venner som forandret vær fra sol til storm
Har du noen evner som du ikke kan forklare?
Jeg lurte på hva jeg skulle si
men det er ikke enkelt for en som ser på den som ser
på en som ikke andre kan se

Nå må hun sloss alene mot månelyset
Det ser ut som hun taper for månelyset

Hvem er gal, hvem er normal?

Ser du at det du drømte faktisk hendte?
Så alt jeg sier er sant
For døde menn er overalt
Kjør rett gjennom dem jeg ser!

Kommentar: Under Ungdommens Kulturmønstring et år, ble vi kjent med en litt spesiell ung mann. Dem er det mange av på ukm, men akkurat denne fyren hadde en evne ikke så mange andre har: Han ser folk, døde folk rundt seg. Med ett unntak, har de aldri skadet ham, men han kan altså se dem. Det var da vi stilte oss spørsmålet «Hvem er gal, hvem er normal?». Sangen het egentlig «Månelyset», men vår svenske produsent Robban mente bestemt at det var «Mona-Lisa» vi sang, og siden han er litt gal til tider, passet det igrunn fint å la tittelen stå sånn.

Slutt å lat som om du smiler, ditt blikk forteller alt
Vi får mer å fortelle enn du noen gang har fortalt
Du takler presset veldig dårlig når vi drar av sted
For selv om du blir hjemme, vil du helst være med å se

Her trengs en kraftig ommøblering, huset er tusen år
Hvorfor må du helliggjøre bare kunstverk fra i går?
Selv om din erfaring har fått plass i verket mitt
er det kanskje nå på tide å få tolke fritt fra det

Go drama group! Go dine kreativt innøvde steg!
Vi er i et skuespill
Go drama group! Forbi dine steg er det skummelt å trå!

Alle andre fikk sitt bilde rammet inn av deg
Hvor blir det av det bildet som du fikk av meg?
Var det ikke godt nok for å henge på ditt kjøleskap?
Slutt å lat som om du smiler - Seieren min har blitt ditt tap

Kommentar: Ikke alle var glade for at vi dro rundt og spilte konserter da vi istedet burde gjøre mer fornuftige ting, som å være på skolen for eksempel. Likevel var det ingen som sa det så høyt, det lå bare der og laga dårlig stemning. Hvorfor var ikke bildet av oss bra nok til å henge på kjøleskapet? Og hva er galt med å gå sin egen vei, framfor å tråkke i det samme opptråkka sporet? Klisjé? Helt klart. Ektefølt? Uten tvil.