Om man blir “overveldet” av det som i dag tilbys som moderne musikk kan det være lurt å ta et dypdykk i platesamlingen for å finne frem noen gode ungdomsminner. Det meste av det man treffer på, i det som i dag går for å være pop-musikk, er som regel overprodusert, glatt og overfladisk.

På samme måte som fast food, eller fabrikkferdig middager har musikken gått gjennom en prosess som fullstendig har fjernet sjelen og næringinnholdet fra det som tilbys. Av usikken blir man tom i hodet, mens burgeren gjør en tom i maven.

Et godt botemiddel er om man tar en titt på hva som ligger og lurer i platesamlinga. Det neste er å se hva som har holdt seg som andres favoritter, eller hva som stadig refereres til som god musikk. Etter hvert som en blir eldre merker man også at det finnes en langt større variasjon av det som grunnleggende kan betegnes som bra. Man trenger ikke å følge med på alt nytt, så lenge man er åpen for andres favoritter gjennom tid og rom, og tar seg en ny lytteprøve på egen hånd. En anbefaling for når ting blir for glatte er “Sex Pistols“.